I Beitstad skolekrets i Steinkjer kommune er vi to private barnehager – en liten og en stor. Samarbeidet mellom barnehagen og skolen har vært godt over lengre tid, men med en ny barnehage og ny rektor i bygda var tiden inne for oppstart av et nytt og tettere samarbeid.
Nils er snart seks år og står klar for første skoledag på Beitstad skole. Han holder mamma i hånden, og smiler forsiktig bort til vennene fra Jåddåren gårdsbarnehage, som står litt lengre borte. De har også med foreldrene sine i dag. Han er spent, men ikke utrygg – han vet at læreren, som heter Nina, snart skal vise dem hvor de skal sitte og at denne dagen skal mamma og pappa være der hele tiden. I morgen skal han ta bussen sammen med Oda, som også starter i førsteklasse i dag, for da skal mamma og pappa på jobb. Mamma Anne og pappa Ivar er også spent, for de synes det har vært trygt i barnehagen hvor de har vært i fire år, men de vet at Nils vil komme til en skole hvor han er trygg, hvor han blir godt tatt i mot og hvor de selv er kjent med forventninger og krav. Nå sier Nina at de kan gå inn. Sammen med Nils går de inn på Beitstad skole til første skoledag.
Det er mye Nils allerede vet når han nå går inn på Beitstad skole. Han vet at han kan si ifra til en voksen om noen gjør noe han ikke liker, slik som i barnehagen. Han vet også at han er en bra fyr og at mange liker ham, selv om de ikke alltid liker det han gjør. Han vet at på skolen må han kle på seg selv, og holde orden i ryggsekken sin, men han vet at Nina hjelper han om det er noe han synes er vanskelig – som det å trekke over den siste votten før de skal ut.
Det Nils kanskje ikke vet er at rektor på Beitstad skole og styreren i barnehagen allerede har gjort mange andre grep for at han skal oppleve trygghet i overgangen fra barnehagen til skolen. Besøkene i hallen på skolen annenhver onsdag, sammen med førskolebarna på Beitstad barnehage, gjør at Nils allerede er kjent med lokalene og miljøet på Beitstad skole. Han har møtt alle han skal gå i klasse med før, for selv om noen barn går i andre barnehager blir de invitert med på førskoletreff og aktiviteter. Han har også møtt læreren, fordi rektor har ordnet lærerkabalen for førsteklasse tidlig på våren slik at de kan delta på førskoletreff å treffe framtidige elever i mai og juni.
Tegnene på veggen i klasserommet, som viser at de skal rekke opp hånda, sitte rolig når de spiser og være snill med andre, kjenner han fra barnehagen, og de har snakket mye om dette på førskoleklubben. Førskoleklubben på Beitstad barnehage og på Jåddåren gårdsbarnehage har ikke vært helt like, men likevel har de personalet hatt de samme visjonene og målene for førskoleklubben. Det er fordi de samarbeider om en strategiplan der de har blitt enige om hva de ønsker at førskoleklubben skal fokusere på. Personalet i både barnehage og skole synes blant annet at sosial kompetanse legger et godt grunnlag for læring og trivsel i barnehagen og på skolen, og de har i denne planen reflektert over hva de legger i begrepet sosial kompetanse.
Mamma Anne og pappa Ivar har deltatt på «Foreldreaktiv skole» flere ganger, og har fått god kjennskap til hva som skal skje på skolen, hvilke forventninger skolen har til dem som foreldre, og de har fått komme med sine tanker og spørsmål. De har gitt samtykke til at skolen og barnehagen kan snakke sammen, slik at de kan legge til rette best mulig for Nils når han kommer til skolen. Første skoledag vet lærer Nina at Nils synes det er vanskelig i overganger med mye uro og folk, og trenger en ekstra hånd en gang i blant, men at han synes det er veldig morsomt å lage egne sanger og framføre for andre og at han er rågod i fotball. For barn med spesialpedagogisk hjelp deltar rektor og spes.ped.-koordinator på alle samarbeids- og ansvarsgruppemøter det siste år i barnehagen.
Mamma Anne og pappa Ivar vet også at barnehagene og skolen er tydelige på at de anbefaler felles bursdagsfeiringer, hvor alle barna blir bedt og hvor mange familien går sammen om å feire. Dette oppleves som trygt for barn og foreldre – alle blir inkludert og alle blir sett. De opplever at barnehagen og skolen bidrar til å fjerne elementer som ellers kunne blitt diskusjonstema og kan oppleves splittende for alle: Hvem skal vi be? Skal barnet eller foreldrene bestemme? Nils synes det er godt å vite at alle bursdager ut 7. trinn feires sammen med klassevenner.
At de ansatte kjenner hverandre og samarbeider godt omkring overgangen fra barnehage til skole er viktig for at Nils skal ha en god og trygg opplevelse av den nye hverdagen, det vet både rektor og styrere og de prioriterer samarbeidet. Rektor og styrere har mange felles møter, hvor det beste for alle barna i Beitstad står på agendaen. Gjennom felles prosessmøter har ledelsen og alle ansatte reflektert rundt elevsyn og utviklet et felles perspektiv på endring av adferd hos barn. Personalgruppene har blitt enige om at ansatte ikke har ansvaret for barns adferd, men for å støtte barnet i å bryte mønsteret og endre adferd. Dette opplever styrerne og rektor at er et vesentlig prinsipp for arbeidet. På felles fagdag med alle ansatte en gang i året har ansatte på tvers av institusjoner, fagbakgrunn og erfaring fått felles faglig kunnskap, samtidig som de har blitt bedre kjent med hverandre. Det gjør terskelen for å samarbeide lavere og skaper bedre holdninger til hverandre som institusjoner – vi er forskjellige, men vi kan lære av hverandre!
Vår erfaring er at vi i vårt samarbeid har klart å åpne opp begge veier, og at barnehagens nærvær i skolen er like tydelig som skolens nærvær i barnehagen, noe som gjør at vi endrer holdningene til hverandre og hva vi alle kan bidra med. Nettopp det, og de grepene vi har beskrevet i denne teksten, tror vi har gjort overgangen til skolen bedre for barn som Nils og Oda, og mødre og fedre som Anne og Ivar.
Maria M. Haugnes
er styrer og skriver på vegne av personalet ved Beitstad skole, Beitstad barnehage og Jåddåren gårdsbarnehage. Artikkelen er publisert i Barnehagefolk (2 – 2016) og Trønderavisa (08.06.16).
