I løpet av våren har vi lest skremmende nyheter fra VG’s Barnehagegranskning, hvor de har funnet at annenhver barnehage bryter Barnehageloven. Som styrer og leder av en barnehage er jeg nødt til å ha et avklart forhold til hvordan vi skal forholde oss til dette i vår barnehage. Hendelsene som trekkes frem er blant annet kvelningsulykker med døden til følge og store brannskader. Hendelser som gjør at det går kaldt nedover ryggen både på oss som jobber i barnehagen og de som er en av brukerne, nemlig foreldrene. Samtidig gjør det meg som styrer og fagperson litt sint. Sint for hvordan det framstilles. For de som ikke har satt seg inn i tilsynsrapportene, eller lest hva som inngår i de avvik som blir belyst, ser det ut som om halvparten av alle barnehager har avvik knyttet til kvelningsfare eller store brannskader. At i halvparten av landets barnehager kan du risikere å hente hjem et alvorlig skadet barn. Ditt barn. Slik er det ikke.
Gjennom førskolelærerutdanningen, Spesialpedagogikk og Fysisk aktivitet og helse i barnehagen har jeg utviklet en faglig forståelse for hva barn trenger av utfordringer for å kunne strekke seg mot neste steg i sin utvikling, for å oppleve mestring og for å føle en glede av å være til stede i nuet sammen med andre. Det siste studiet har et spesielt fokus med tanke på motoriske ferdigheter, helse og sikkerhet i barnehagen. Her er utemiljøet av stor betydning. Å få klatre i trær, så høyt som man klarer, litt høyere for hver gang. Å kunne balansere på stokker, krype mellom steiner, klasse med sand og vann, løpe på åpne sletter og ha plass rundt seg til å leke aktiv lek uten for mange restriksjoner er av stor betydning for å kunne være et aktivt barn og for å kunne lære seg å mestre sine omgivelser på en god måte. Forskning viser også at aktiv lek i utemiljøet har positiv effekt på barnas konfliktløsing og sosiale fungering.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Dronning Mauds Minne høgskole gjennomført en kartlegging blant landets barnehager hvor de ser på hvilke skader som skjer/har skjedd i barnehagen og hvilke restriksjoner barnehagene har innført på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. Katleggingen viser blant annet at hele 98% av alle skadene på barn i barnehagen er mindre alvorlige hendelser som ikke krever annen oppfølging enn enkel omsorg i barnehagen eller enkel behandling hos lege eller tannlege. Kan man legge opp til barnehager hvor denne prosenten blir til 100, når vi vet at barn er aktive, klatrer i trær, husker, lekesloss, sykler, aker ned bakker – rett og slett leker som barn skal? Eller når vi vet at det «artigste æ veit e det æ nesten itj tørr»? (Barnehagegutt til Mjaavatn 1999). Barn søker utfordringer og spenning i leken. Kan vi hindre det?
Hva skjer når redselen for hva som kan skje skaper restriksjoner som gjør barnas utviklingsmuligheter svært innskrenket? Eller som gjør, det barn selv opplever som det artigste de gjør, forbudt? Hva skjer når barna får bevege seg så lite at de ikke tilegner seg de grunnleggende motoriske ferdighetene som kreves for å mestre hverdagen? Kan redselen for at barn skader seg, med påfølgende restriksjoner og forbud føre til at flere faktisk skader seg..?
Kartleggingen viser også at det økte presset fra media og føringer fra sentrale hold fører til flere restriksjoner i aktiviteter og lek i barnehagen og at barnehagene har gode rutiner for både forebygging av skader og de følger sine rutiner når skader oppstår. Er det riktig at dette presset fører til at noen barnehager innfører forbud mot lek ved vann, til tross for at barn til stadighet vil møte og oppsøke vann ellers? Eller at barnehager innfører forbud mot å klatre i trær? Og at barn ikke lenger har mulighet til å snike seg unna, gjemme seg bak en busk og ha hemmeligheter i leken, fordi vi som voksne må ha oversikt og kontroll til en hver tid?
I barnehage.no, publisert av Private barnehagers landsforbund i februar i år spør de: Vil vi hit? Den lille krabbende krabaten med hjelm er et symbol på hva som kan komme. Jeg synes det er spennende å følge med på denne diskusjonen og det er noe vi vil diskutere mye framover i personal- og foreldregruppa gjennom planlegging av både naturlekeplass og nytt bygg med et eget rom for fysisk aktiv lek. Sikkerhet ER viktig for oss og vi har rutiner og kontrollsystemer som beviser dette. Men fram til diskusjonen eventuelt fører til nasjonale føringer og lovendringer har vi ingen planer om å forby hverken lek med vann, klatring i trær eller aking ned vår utrolig flotte akebakke og vi håper også at vi aldri kommer til det punktet at vi må forby dette. Vi ønsker oss aktive barn som mestrer sin hverdag på alle mulige måter og som selv kan regne ut risiko og ta avgjørelser i forhold til dette, med god veiledning fra gode voksne i barnehagen. Voksne som har et avklart forhold til egen redsel og som kjenner barnas mestring godt nok til å kunne tilrettelegge utfordringene for alle. Dette får vi ikke til ved hjelp av restriksjoner og forbud, men ved hjelp av lek, åpenhet, deltakelse, utforsking og veiledning.
Maria, styrer i Jåddåren gårdsbarnehage.
