Jeg har tenkt på noe en stund nå. Irritert meg grønn faktisk. Holdt det inne til jeg blir blå i ansiktet. Nå kan jeg kanskje si det.. Jeg er dritt lei av å måtte forklare, argumentere og bevise for alle at vi er gode nok – selv om vi er små! Så derfor buser jeg ut med det: Vi er akkurat passe liten!
For vi er liten. På mange måter unik. Stordriftsfordeler har blitt ilagt stor verdi under barnehageutbyggingen i Norge, og de fleste nye barnehager som bygges er store. Økonomisk og moderne. Effektive. Flotte barnehager med høyt faglig miljø. Gode kvaliteter i en barnehage. Vi har en avdeling vi. Rundt 14 barn fra 1-6 år til en hver tid. Ikke stor og økonomisk, men vet du hva? Vi har mange ansatte på jobb. En personaltetthet langt over landsgjennomsnittet. Fang, hender og øyne i fleng. Vi er så små at vi kan være impulsive og fleksible – gull verd for nysgjerrige og kreative barn – for logistikken er enklere og organiseringen går raskere. Vi slipper å dele ansatte mellom avdelingene når det er sykefravær. Slå sammen grupper. Ikke at vi har sykefravær da. Stabilt personale. Og snart har vi også alle ansatte utdannet! Ekte engasjerte voksne, nå også med faglig bakgrunn. Og jeg glemmer ikke foreldrene. Fornøyde foreldre som scorer oss høyt på brukerundersøkelser og som ber om å få bidra! Et nærmiljø som også bidrar og som ofte inviterer oss med – hundekjøring, besøk i fjøset, isfiske, aking og skiturer.
Å være små er ikke en motsetning til det å være god – snarere tvert i mot – for barna tror jeg det er noe av det som utgjør god kvalitet i vår barnehage. De trenger stabile, gode voksne. Nok fang, hender og øyne til å se, bli med, utfordre og hjelpe. Mulighet til å kunne dra på impulsive, spennende turer i små grupper, på eget initiativ, akkurat der og da. De trenger å få delta, medvirke, påvirke og bli lyttet til. Bety noe for andre. Være en verdifull del av gjengen!
I starten var jeg kanskje litt naiv som leder. Klassisk nyutdannet. Hadde oppskriften på hvordan den perfekte barnehagen skulle være. Den perfekte voksne. Og på mange måter er vi der i dag. Drømmebarnehagen! Men den endrer seg stadig – og takk og pris for det! Det gjør jo jobben så mye mer spennende for oss voksne. Jeg er ikke så naiv lenger nå. Jeg skjønner at man ikke kan drive en barnehage på en god idé og idealisme. Tro meg – vi har prøvd det også. Men jeg er fortsatt naiv nok til å tro at vi skal klare det, selv med trange økonomiske rammer. Selv om kommunen tror de minste barnehagene vil legges ned på grunn av økonomi. Jeg ser våre utfordringer klart og tydelig – det er jobben min å passe på at disse utfordringene ikke blir for store. For vi skal ikke legges ned! Vi skal fortsette å tilby en akkurat passe liten barnehage med høy kvalitet i mange år framover.
Det er også jobben min å markedsføre vår barnehage slik at foreldrene velger oss for barnet sitt. Derfor skryter jeg litt av barnehagen vår jeg, sånn rett før søknadsfristen på barnehageopptak. Fordi det er jobben min.
Maria – styrer.
