logo

Planløs herlighet!

sykehus

Vi som jobber i barnehage er godt kjent med planer. Prosjektplaner, årsplaner, Rammeplan, progresjonsplaner, beredskapsplaner, strategiplaner og månedsplaner. Planer som skal sikre framgang. Planer som skal synliggjøre ønsket måloppnåelse. Planer som skal sikre at alle er med. Gode planer. Planer vi tar oss god tid til. Planer som skal synliggjøre den viktige jobben som vi i barnehagen gjør hver dag. Våre arbeidsdokumenter. Planer vi skal følge. Planer som vi kan endre. Planer som viser våre tanker om hva en god barnehage er.

Men noen ganger – faktisk ganske ofte – får planer være planer. I de spennende øyeblikkene etter den gode ideen som ikke kan vente – inspirert av andre, av en nettside, et bilde, en tanke, et dilemma, et barns uttalelse – DA skjer det som jeg liker best i barnehagen: nemlig impulsive små prosjekter, proppfulle av energi, kreativitet, engasjement og glede. Da glemmer vi tid og sted. Da glemmer vi prosjektet vi jobber med akkurat nå. Temaarbeidet denne uka. Da glemmer jeg i noen minutter at jeg har kontortid…

Akkurat DA er det fullt fokus på bæsj. Hva skjer når mat blir til bæsj? Det må vi google. Eller å bygge det høyeste menneskelige tårnet. Hva skjer om vi ikke har hender? Kan vi spise graut da? Eller å finne gitargrepene til «Let it go» – sangen alle barna plutselig kan. Øve i kor. Er det flere sanger vi kan? Michael Jackson! Han som døde av å spise farlig medisin. Han har mange kule musikkvideoer på youtube. Eller å lage vepsefangere av gamle flasker, fordi vi ikke vil ha flere veps inn i barnehagen. Vi lurer dem inn i ei brusflaske-felle med sukker og vann, ute på veggen. Eller det nye sykehuset i barnehagen, på en skohylle med teppe over – vi føder mange barn, og noen får operert bort hjernen og tissen sin. I noen minutter, kanskje en hel time. Planløs herlighet. Felles fokus. Ingen forventninger.

Slike aktiviteter kan ikke planlegges, og de kommer ofte litt på siden av det vi «skal gjøre» akkurat da, men de er minst like lærerike, engasjerende og motiverende som planlagte aktiviteter. De er i aller høyeste grad barns medvirkning. Og personalets medvirkning! Og noen ganger sauens medvirkning.. De er det gode barnehagelivet.

Heldigvis kan disse øyeblikkene evalueres. Fortelles om. Dokumenteres. Og blogges om. Da er de nok innafor.

Maria – styrer