logo

Kjære voksen – Nora, Stian og Thea trenger deg!

«Nora og Stian er 4 år og bestevenner. De sier det selv. De leker sammen i barnehagen og er naboer som er mye sammen etter barnehagen. Mammaen til Nora og Stian har gått på skole sammen og er også bestevenner. På mandag var de på Lykkeland og de skal på ferie sammen til sommeren. Det kiler i magen så spennende er det å tenke på! Så godt er det å ha en god venn.

I barnehagen går Thea og hun er også 4 år. Hun har flyttet litt lengre unna Nora og Stian sammen med pappaen sin, som er ny i bygda. Sammen er de 4årsklubben og de er alle venner. Men noen ganger, når Nora og Stian leker mor og far i lekestua får ikke Thea være med. Hun vil det, men de hvisker seg imellom og snakker ikke til henne og sier det blir trangt om alle skal være inni. Thea kan leke med noen andre, sier de, for det er ikke plass … og noen ganger gjør det Thea så sint at hun slår».

Har du sett det på lekeplassen? Har du vært Nora og Stian? Eller Thea? Har du kjent den vonde klumpen i magen når du plutselig er utenfor for andre gang? Eller sjalusien som kommer når du må dele bestevennen din med noen? Usikkerheten på hva man skal gjøre i slike situasjoner kan alle kjenne på, men hvem er det som har ansvaret for at Thea og Nora og Stian har et godt vennskap? Jo, det er du det! Du som er voksen rundt de. Anna og Vilde som jobber på 4-årsklubben i barnehagen. Kristin, som er mammaen til Nora. Hilde, som er mammaen til Stian. Odd som er pappaen til Thea. Jeg, som styrer i en barnehage. Tenk så fint, for da kan vi gjøre noe med det alle mann!

Vi må nemlig ta den jobben. Alltid. Det er vårt ansvar som voksen. Alltid. Som mamma og pappa. Barnehagelærer. Assistent. Onkel. Bestemor. Nabo. Det må være forankret i oss: Det er ikke greit å gjøre andre vondt for å få det bedre selv! Det er ikke greit å såre andre fordi de ikke er bestevennen din. For en ting er å stoppe mobbing og utestenging som allerede har skjedd. Det er en stor jobb. En viktig jobb. En annen jobb er å legge grunnlag for godt vennskap og slik forebygge at mobbing og utestenging skjer. Nora og Stian trenger en voksen som hjelper dem til å se at deres handlinger gjør Thea sint og lei seg. De trenger hjelp til å tilpasse leken slik at alle får bli med, og til å se at et barn til i leken kan gjøre det enda morsommere! Thea trenger en voksen som hjelper henne å bli en attraktiv lekekamerat. En som de andre synes er morsom å leke med. Både Nora, Stian og Thea trenger voksne som inviterer og setter i gang aktiviteter der de alle hører til og har det morsomt sammen. En felles opplevelse av vennskap. De trenger voksne som sier: «Du får lov å være sint og lei deg, men du får ikke slå». «Jeg forstår at du ble sjalu, men du kan ikke utestenge andre». «Det er kanskje litt trangt å leke så mange her. Kanskje dere kan ta med leken hit i stede? Da blir det plass til alle som vil leke og vi slipper at noen blir lei seg. Jeg kan hjelpe dere!». For å kunne gjøre det må vi være tilstedeværende. Vi må være påkoblet sammen med barna. Ha et blikk på leken. Nora og Stian har et herlig vennskap som de skal få lov til å ha, men som voksen må man ta noen grep som sikrer at ALLE barn har slike opplevelser. Ikke bare bestevenner. Ikke bare barn av bestevenner.

Og nei. Jeg mener ikke at vi som voksne skal tvinge oss inn i barns frie lek og bestemme hvem som skal leke med hvem. Det ville vært lite pedagogisk riktig! Men jeg mener vi kan være enda tydeligere på hvordan vi tilrettelegger for, veileder i og snakker om vennskap med små barn. Om følelser som oppstår i vennskap innimellom. Sjalusi og hevn. Sinne og irritasjon. Følelser alle skal få ha en gang i blant og som ikke er feil. Det er hva man velger å gjøre med de følelsene vi må veilede barn på.

Jeg tror at grunnlaget for gode vennskap blir til gjennom tydelige, tilstedeværende voksne i lek og felles opplevelser. Opplevelser som barna snakker om i lang tid. Et felleskap og samhold som går på tvers av bestevenner og aldersgrupper og kjønn. Som man kan minnes sammen når man blir eldre, selv om man ikke er venner lenger. Jeg tror nemlig at det er vanskeligere å utestenge noen som du har vært venn med og har gode minner med. Og at det er enklere å stå opp for noen som blir mobbet om du har vært venner før. Ser du hvor jeg vil hen? Vi må gi barna slike opplevelser!

Det er også enklere å være en god venn når du vet hva som ikke er greit og hvorfor. Når man kan noe om egne og andres følelser og handlinger og makt over andres opplevelse av seg selv. Når Stian sier han bare vil leke med Nora er det du som voksen som har ansvaret for å snakke om at det ikke er greit og hvorfor. Det holder ikke når Nora sier: «Men det går ikke – her er det bare bestevenner som får leke» eller «det er bare en lek for to barn». Det er ikke greit. Det sårer andre og det er ikke greit.

Det gjelder selvfølgelig oss voksne også. Vi må ta aktive valg for å være gode rollemodeller for barna. Inviter Thea hjem etter barnehagen noen ganger også, selv om du ikke har noe til felles med pappaen hennes og synes det er ubehagelig å småprate med ukjente. Sett deg sammen med foreldrene til Nora og Stian på trening, selv om du synes det er skummelt at de kjenner hverandre så godt fra før. Og ikke minst: Inviter alle vennene i bursdag. Du har kanskje ikke plass – så ha det ute eller lån barnehagen. Du har kanskje ikke råd, men du må ikke ha treretters middag, syv kaker og Kaptein Sabeltann-tema. Du synes kanskje det er ubehagelig med den ene ungen du ikke skjønner deg på – men det driter jeg i. Det er viktigere at alle vennene er der og at de opplever noe morsomt sammen og at du som voksen ikke legger føringer for hvem som skal holdes utenfor.

Så. Det jeg prøver å si er: Det viktigste alle voksne kan gjøre for å skape et godt vennskap mellom små barn er å være tydelige på at det ikke er greit å såre andre for å få det bra selv – uansett! Det er ikke å sy puter under ermene på barna eller skjerme de for alt vondt. Det er ikke å hindre de i å bli rustet til å møte motgang. Det er heller ikke en inngripen i dine private omgangskrets. Det er å legge grunnlaget for en generasjon med god sosial kompetanse som kan skape et samfunn hvor enda færre holdes utenfor. Det kan vi får til – og det er en fin tanke!

(Kronikken er publisert i Trønderavisa 21.09.16).

Maria – Styrer