Inga (4 år) roper «hadet mamma!» og løper inn på avdelingen med matboksen under arma. Kari, mammaen til Inga vinker tilbake. Hun står igjen i gangen litt og sukker: «Det ble med nugatti på brødskiva i dag også…jeg vet det ikke er så populært, men hun spiser bare det. Hun gråter og nekter å spise om hun ikke får det. Jeg vet ikke helt jeg.. Hun er så lita og tynn – hun må jo ha mat!»
Det er så herlig! Tidspunktet når barn oppdager at de kan påvirke sitt eget liv. Bestemme. Ha en mening og si i fra! Det kan starte tidlig. Noen oppdager det senere enn andre, men alle oppdager det. Noen kaller det trass, men egentlig tilpasser de seg og finner sin plass i samfunnet gjennom å teste ut og gjennom veiledning, grensesetting og tilrettelegging av voksne. De finner ut rett og galt, lurt og dumt, vondt og godt på den måten. Og det er herlig å se!
Det som ikke er like herlig er når barn får bestemme alt. Når barn får bestemme over det de ikke skal bestemme over. Det de ikke har kunnskap nok til å forstå konsekvensene av. Det som ikke er deres ansvar! Som for eksempel kosthold. Inga er ikke unik. Hun er ikke det eneste barnet som har funnet teknikker for å få det som er godt. Teknikker som har funket. For barn lærer også tidlig at man kan nekte noe for å få noe annet. Og at søtt er godt. Og Kari er ikke den eneste mammaen som blir usikker på om barnet sitt spiser nok og som blir får litt dårlig samvittighet fordi hun også denne dagen smører nugatti på matpakken.
Ingen kan tvinge Inga til å spise. Ingen skal tvinge Inga til å spise. Men en ting er sikkert: Friske barn spiser mat når de er sulten nok. De spiser den gode, varierte, sunne maten de får tilbud om når de er sulten nok. De finner noe de liker som er bra for dem om utvalget tilbyr kun det. Blir det ramaskrik når Kari nekter Inga nugatti på matpakka? Ja! Går det over når Inga forstår at taktikken ikke nytter lengre? Ja! Slutter Inga å spise når hun ikke får nugatti? Nei.
Barn skal få oppleve matglede og finne ut hva man liker og hva man liker mindre, men det er vi voksne som vurderer hva som skal tilbys av mat til en hver tid. Fordi vi vet hva som er bra for barn. Hva kroppen trenger for å være en dag i barnehagen. Eller på skolen. Eller på fotballtrening. Den trenger variert, næringsrik mat som gir energi til å være i samspill med andre. Til å leke seg og til å lære. For at hjernen vår skal fungere. Og vi voksne forstår konsekvensene av et dårlig kosthold. Vi vet at kroppen vår ikke trenger nugatti. At det ikke er gode næringsstoffer i nugatti. Kroppen kan få nugatti på brødskiva en gang i blant, men den trenger ikke nugatti. Og hvert fall ikke hver dag på matpakka. Om man snakker med barn om det på en god måte forstår de det også. Barn er herlige sånn!
Noen barn er småspist. De spiser lite. Forståelig er det da at man gjør hva som helst «bare de spiser!» Men om barn spiser lite er det jo enda viktigere at det lille de får av mat i magen er næringsrikt, variert og varer så lenge som mulig! Om magen er fylt opp av kjeks og saft før frokost er det ikke plass til næringsrik mat som havregrøt eller grovbrød med hvitost og paprika. Om magen er fylt opp av sjokolade før middag kjenner ikke barnet at det er sultent når middagen kommer på bordet. Da er det enklere å nekte. Enklere å sette taktikken ut i live. «Æ vil ikke ha. Æ like itj. Æ e mett». Så blir konsekvensen at barnet ikke har nok energi til neste måltid. Blir kanskje ekstra sur og slapp. Noen perioder av dagen krever mer påfyll enn andre og da er det viktig at kroppen får det den trenger for å fortsette leken i barnehagen. For å gjøre lekser. For å ha den lange, gode samtalen med vennen sin. For å score mål på trening! Kjeks, saft, sjokolade og nugatti varer ikke lenge nok og gir oss ikke nok av de gode næringsstoffene vi trenger.
Min erfaring er at barn som får tilbud om varierte smaker, farger og konsistenser jevnlig fra de er små liker mer og spiser mer variert enn de som får mindre variert mattilbud. De gleder seg over ny mat og tør å smake. Min erfaring er også at om man snakker med barn om hva som er bra for kroppen vår og hva vi bør spise mindre av forstår de det. Hva gjør oss sterk og hva gjør oss slapp og sint. Hvorfor noen matvarer har nøkkelhull og noen ikke. Om vi voksne i tillegg spiser sammen med barna, det samme som de spiser skaper det også en god matopplevelse. Vi viser at vi liker vi også. Vi velger det som er bra for kroppen vår vi også. Vi vil smake på ny mat og lære oss å like noe nytt! Og når fokuset er bort fra alt vi ikke liker og ikke vil ha kan man begynne å snakke sammen rundt matbordet. Fortelle om dagen. Helgas tur. Ferieturen fra i fjor. Musa på stien i går. Det er mye morsommere.
Så var det de der teknikkene barna lærer seg da. De som noen gang funker og noen ganger ikke: «Æ e allergisk mot skorpa æ sjø!». Godt forsøk!
Maria – styrer (Artikkel er publisert i Trønderavisa 07.10.16).
